En mer uforutsigbar fremtid

En mer uforutsigbar fremtid

Snittprisen for februar ble flere ganger dyrere enn i fjor – men prisene forventes å falle utover våren. I årene som kommer vil det fornybare skiftet skape et stadig mer uforutsigbart kraftmarked.

Snittprisen for februar i år – ofte kalt systemprisen – ble 3,5 ganger så høy som februar i fjor og havnet dermed på 46,84 euro. Dette er ikke bare et gigantisk hopp siden i fjor, det er også høyt historisk sett. For når vi ser på tidligere februarpriser, så ligger årets februarpris rundt 30 prosent høyere enn snittet for de siste ti årene.

Kraftig fall i prisene fremover

Det kan virke rart at strømprisen, som vi vet er veldig værpåvirket, skal bevege seg med så store steg i møte med ganske forutsigbare sesongendringer. Til markedsaktørenes forsvar skal det sies at årets vinter var av den mektige typen: Den var uvanlig kald, tørr og vindfattig sammenlignet med andre vintre – og en svært stor kontrast til den milde og våte høsten vi forlot.

Men prisene vil falle i takt med at vårsola stiger. Ser vi på markedsaktørenes forventning til de kommende månedene, så tyder den på at prisen skal ned til nivåer under tiårssnittet. Mars er nå priset til 30 euro, noe som er 10 prosent lavere enn tiårssnittet. Sommermånedene er priset til rundt 20 euro, som da havner rundt 25 prosent lavere enn tiårssnittet.

Et mer uforutsigbart kraftmarked

Det er ikke bare prisene som endrer seg. Hele kraftmarkedet er i forandring – både på forbrukssiden, produksjonssiden og innenfor distribusjon. Dette gjelder ikke bare det nordiske markedet, vi ser det samme også på kontinentet.

Ett eksempel er overgangen fra kjernekraft til vindkraft i Sverige, som gjør at produksjonen nå er blitt mer uforutsigbar. Vi må forvente perioder med underskudd av kraft, men også enkelte perioder med et massivt overskudd. Tidligere kunne produsentene justere kraftproduksjonen etter behovet i markedet. Det blir mer krevende framover.

Det samme ser vi i hele Europa: Når vi går fra mer forutsigbar kull- og kjernekraft til produksjon basert på sol og vind, får vi en mer uforutsigbar situasjon på kjøpet.

Den ekstreme februardagen

Prisen i Norden er dermed blitt mer volatil (les: hopp og sprett) enn vi har sett tidligere. I perioder med produksjonsoverskudd, slik vi så det på sommeren i fjor, kan prisen gå helt ned mot null (og i enkelte timer faktisk under null). Kontrasten er den kalde februardagen der alle importkabler må tas i bruk og enkelte industribedrifter valgte å stenge av forbruket sitt. En slik situasjon så vi for eksempel 1. februar, der timeprisene var helt oppe i 200 euro pr MWh.

Stor utbygging av ny kraftproduksjon i Norden bidrar til økt usikkerhet på hvordan kraftbalansen vil være fremover. Relativt høye priser i Europa gjør også at prisene her hjemme svinger mye. Dersom det i perioder oppstår et stort kraftoverskudd i Norden, vil prisene her dermed presses uvanlig lavt. Men hvis vi ser at vindfattige perioder forårsaker et kraftunderskudd i Norden, kan prisen gå veldig høyt, spesielt hvis det er begrensninger på import av europeisk kraft eller at importen er dyr fordi det er kraftunderskudd i våre europeiske naboland samtidig som i Norden.

Dette er en viktig del av forklaringen på hvorfor aktørene har så store utfordringer med å sette riktig pris i terminmarkedet – altså markedet for strøm som skal leveres i fremtiden.

Jeg ønsker oppdateringer fra Entelios

Hvilke utsendelser ønsker du å motta fra oss?

Personvern