Klin kokos strømpris

Klin kokos strømpris

Den gjennomsnittlige strømforbrukeren i Norden har aldri før sett så høye strømpriser på sommeren. Men pristrykket er svært ulikt fordelt: I august var det for eksempel dobbelt så dyrt å være dansk som nordnorsk.

Den gjennomsnittlige strømforbrukeren i Norden har aldri før sett så høye strømpriser på sommeren. Men pristrykket er svært ulikt fordelt: I august var det for eksempel dobbelt så dyrt å være dansk som nordnorsk.

Snittet for den nordiske systemprisen ble 65,39 €/MWh i august. Det er kun én eneste august måned som har hatt høyere pris målt i euro noen gang, og da må vi femten år tilbake – til august 2006. Den gang havnet prisen en drøy euro over årets augustpris.

Måler vi i stedet i lokal valuta, så har verken nordmenn eller svensker sett høyere systempris enn de gjorde i august 2021. For Ola Nordmann havnet snittet for systemprisen på 68,18 øre/kWh, mens for Medelsvensson ble den 66,83 öre/kWh. Begge to er de høyeste for systempris i august noensinne.

I strømmarkedet finnes ikke gjennomsnittsforbrukeren, men alle får levert den lokale prisen i sitt prisområde. Der er forskjellene store, på grunn av den geografiske ubalansen i markedet. I både Norge og Sverige er det meste av den nye vindkraften plassert i nord. Der fikk de også den laveste prisen.

De høyeste prisene for august finner vi i Danmark og Syd-Sverige, tett fulgt av Sør-Norge. I det aller høyeste prisområdet (Sjælland: 84,36 €/MWh) betaler de dobbelt så mye som de gjør i prisområdet med lavest pris (Tromsø: 42,82 €/MWh).

Været må ta noe av skylden

På tross av at det er bygget enda mer vindkraft i Norden det siste året, har ikke vindkraften levert like mye energi som den gjorde i rekordåret 2020. Så langt i år har mangel på lavtrykk inn mot Norden gitt oss mindre nedbør og mindre vind, og dette er med på å svekke ressurssituasjonen i Norden.

Begrenset overføringskapasitet innad i Norden gjør også at det store overskuddet av kraft i nord, ikke flyter fritt sørover. Dermed blir kraften stengt inne i nord, og presser prisene ned i de områdene. Samtidig er utvekslingen mot Europa god i sør, og prisene der blir dermed sterkere påvirket av energiprisene fra Europa.

Rekordhøye priser i Europa

De nordiske prisene er også påvirket av de globale energiprisene, gjennom utvekslingen med Europa. I løpet av halvannet år med pandemi har vi sett flaskehalser både i økonomien og distribusjonssystemet, samtidig som den gradvise gjenåpningen har ført til en eksplosjon i etterspørselen etter energi på verdensbasis.


Strømprisene i Europa holder seg nå på nivå med det vi så i forkant av finanskrisen i 2008. Mye av forklaringen handler om rekordhøye gass- og kullpriser, sammen med nye pristopper på de europeiske CO2-kvotene.

Går det over?

Markedet har priset inn høye priser gjennom hele vinteren, men fra våren 2022 er prisene lavere. Det samme gjelder kontrakter som går flere år frem i tid. Vi ser at både de europeiske og de nordiske terminprisene følger kurven til gassprisen. Dette bekrefter at Europa er i gang med energiomleggingen og at gass i stor grad skal  overta kullets rolle i energimiksen.

Akkurat nå ser det ut til at tilbudet av gass ikke er tilstrekkelig, noe som resulterer i dagens høye priser. Men på sikt har markedet priset inn mer normale gasspriser, noe som da smitter over på strømprisene.

Se også Magnus Lingjærde i Entelios kraftkommentar her

Jeg ønsker oppdateringer fra Entelios

Hvilke utsendelser ønsker du å motta fra oss?

Personvern